Skip to content

April 25, 2011

3

Overdrevent klyngefokus!

offshoreplatform

Økt grad av innovasjon i næringslivet synes å være en av de viktigste elementene som må på plass for å sikre et forstsatt bærekraftig og konkurransedyktig norsk næringsliv. I løpet av de siste 20 årene har utviklingen av såkalte geografiske næringsklynger blitt løftet frem av både teoretikere, politikere og næringslivsledere som en av de viktigste forutsetningene for å få til økt innovasjon i næringslivet. Funnene i vår masteroppgave indikerer at dette fokuset er overdrevet, og at andre elementer er vel så viktige for å sikre fremtidig innovasjonsevne i Norge.

Dette er et sammendrag av masteroppgaven jeg leverte sammen med Torleiv Opsal ved Handelshøyskolen BI 1. september 2010. Oppgaven ble skrevet som en del av forskningsprosjektet Et Kunnskapsbasert Norge. Hele oppgaven kan lastes ned her.

Kunnskap + klynger = innovasjon?

Norge står i årene som kommer ovenfor tøffe utfordringer. Stadig flere spår slutten på oljeeventyret som i svært stor grad har preget nasjonens verdiskapning de siste 40 årene. Hva kommer etter dette? Det snakkes om grønn kunnskapsøkonomi, fornybar energi eller andre former for utvinning av energi. Uansett hva vi skal leve av i fremtiden er det hevet over enhver tvil at vår evne til å innovere vil være av avgjørende betydning for fremtidens konkurransekraft.  Videre er det viktig å understreke at innovasjonen i stadig større grad må være kunnskapsbasert. Ettersom næringslivet og arbeidsoppgavene som skal utføres blir stadig mer krevende, er tilgang på kunnskap gjennom skarpe hoder, førsteklasses utdanningsinstitusjoner og forskning viktigere enn noen gang før.

Til tross for at Norge er i verdenstoppen på lister over brutto nasjonalprodukt per innbygger, viser det meste av forskning og statistikk at innovasjonsgraden i Norge er lav. Ikke bare er den lav, men den er faktisk synkende over de siste årene. Det at vi har så høy produktivitet samtidig som vi skårer lavt på innovasjonsbarometre omtales ofte som det norske paradoks. Å vite mer om den underliggende dynamikken og samspillet mellom kunnskap og innovasjon, samt hvorvidt dette samspillet endres i områder som har sterke næringsklynger vil være svært viktig for både politikere og næringslivsledere når fremtidens næringspolitikk skal utformes.

For å studere dette samspillet har vi analysert hvordan beholdning av kunnskap, tilgang på kunnskap og flyt av kunnskap påvirker selskapers evne til å innovere [1]. Videre har vi undersøkt hvorvidt selskaper som er lokalisert i næringsklynger opplever disse klyngene som en katalysator av forholdet mellom kunnskap og innovasjon i forhold til selskaper som er lokalisert i områder uten klyngedannelser.

Kontekst: Den norske offshore industrienOversikt over klyngedannelser av norske offshoreselskaper

Som ramme for studiene har vi valgt den norske offshore industrien. Dette ble gjort av flere grunner. For det første er dette en av Norges aller viktigste næringer; den står for over 15 % av vårt brutto nasjonalprodukt i 2008. Videre er industrien spredt utover mesteparten av Norge, med klare klyngedannelser i flere regioner, deriblant Stavanger-regionen, Agder-regionen og Oslo-regionen. Figuren til høyre viser en oversikt over spredningen av selskapene i offshore-industrien i Norge.
Videre er dette en bransje som har så mye som 50 % flere innovative selskaper enn landsgjennomsnittet. Dette er kanskje også den industrien i Norge som står ovenfor de største utfordringene med tanke på omstillinger de neste årene. Alt i alt utgjør denne industrien en svært interessant ramme for å studere samspillet mellom kunnskap, innovasjon og næringsklynger.

Hva har vi funnet?

Det mest overraskende funnet vi gjorde, stikk i strid med f. eks Michael Porters klyngeteorier, var at det å være lokalisert i nærhet til andre bransjeaktører; være seg konkurrenter, kunder eller leverandører; alene ikke har en positiv effekt på selskapers innovasjon. Hovedargumentet i populær klyngeteori er jo nettopp at geografisk nærhet til industriaktører er en grunnleggende driver for innovasjon. Dette begrunnes blant annet med at nærhet vil øke uformell kommunikasjon, noe som igjen vil øke kunnskapsdeling, og igjen virke positivt på innovasjon. Dessverre er det ikke nødvendigvis slik at uformell kommunikasjon automatisk er en mekanisme for kunnskapsdeling.

En faktor som ofte blir utelatt i denne sammenheng, også i denne studien, er nettverksplassering. Et sterkt profesjonelt nettverk, samt riktig plassering i dette nettverket kan nemlig fungere som en viktig kunnskapsdelingsmekanisme. Sett i samspill med nettverk, vil muligens geografisk nærhet til industriaktører spille en viktigere rolle for innovasjon.

Det som derimot viser seg særdeles viktig for innovasjon er beholdning av kunnskap i bedriften og flyt av kunnskap mellom bedrifter i industrien. Beholdning av kunnskap bygger bedriften opp gjennom å ansette kandidater med høy utdanning. Våre funn bekrefter at desto høyere gjennomsnittlig utdanningsnivå man har i selskapet, desto større sannsynlighet for at bedriften er innovativ. Dette støtter opp under eksisterende teori og empiri som konkluderer med at høy udanning gir bedre evne til komplisert problemløsning, samt bedre bruk at avansert teknologi. Offshoreindustrien kjennetegnes ved at den har en relativt godt utdannet arbeidsstokk sammenlignet med mange andre industrier i Norge, noe som vil være avgjørende at man fortsetter å fokusere på for å sikre fremtidig innovasjonskraft og konkurranseevne.

Når det gjelder flyt av kunnskap viser våre funn at ansatte som flytter på seg (dvs. bytter arbeidsgiver) innad i bransjen har en positiv effekt på innovasjon. Dette tolker vi som en sterk mekanisme for kunnskapsdeling; nyansettelser av kandidater med erfaring fra konkurrenter, leverandører eller kunder innad i bransjen bringer med seg viktig kunnskap og ekspertise som kan brukes på nye måter i den nye bedriften.

Våre funn indikerer videre at selskaper som er lokalisert i næringsklynger får en ekstra positiv effekt av denne mobiliteten. Vi kan tolke dette som at næringsklynger virker som en katalysator på den positive innovasjonseffekten som følger av mobilitet av ansatte. Det vil si at industrispesifikk kunnskap tilegnet via nyansettelser fra klyngen har en sterkere effekt på innovasjon enn industrispesifikk kunnskap tilegnet fra utenfor klyngen, ettersom denne kunnskapen i større grad kan nyttiggjøres når den gjenbrukes i samme klynge.

Hva må gjøres?

Først og fremst viser våre funn at det er viktig for bedriftsledere å være bevisst på at det å være plassert i en næringsklynge ikke må bli en sovepute for innovasjon. Det vil først og fremst være viktig for industrien å fokusere på utvikling og riktig plassering av den tilgjengelige, spesialiserte kunnskapen.  Det vil helt klart bli en nøkkelutfordring i fremtiden å rekruttere de beste kandidatene med den relevante kunnskapen, og vår studie viser at dette bør stå øverst på lederes agenda.

Videre indikerer våre funn at bedriftsledere må legge til rette for at de ansatte kan flytte på seg. Det er selvsagt viktig å holde på godt kvalifisert personell, men å ha en viss grad av turnover i bedriften viser seg å være positivt for innovasjonskraften for selskapene vi har studert. Videre vil det å la de ansatte få prøve seg i andre divisjoner og lokasjoner internt i bedriften vil ha positive utslag for innovasjonen. Dette er en stor utfordring, og mange av lederne intervjuet i studien pekte på at norske arbeidstakere er mye mindre mobile enn deres utenlandske konkurrenter.

For myndighetene vil det først og fremst være avgjørende å sikre god kvalitet på kunnskapen bedriftene trenger. Norge scorer lavt på rankinger over verdens beste universiteter, og andelen realfagstudenter er stadig synkende. Dette er paradoksalt når man vet at offshore- og andre kunnskapsintensive næringer er avhengig av høyt kompetente kandidater for å kunne være konkurransedyktige. Våre resultater indikerer også at myndighetene bør fokusere på å bygge opp noen få, sterke forskningsmiljøer i stedet for å bygge mange universiteter som er spredd rundt i hele Norge.

For både myndigheter og bedrifter vil det være viktig å opprette mekanismer for deling av kunnskapen aktørene i industrien besitter. Et eksempel på en slik mekanisme kan være klynge- eller industrifremmende tiltak som for eksempel NODE, KonKraft eller OG21. Tanken bak disse er å skape en fellesforståelse for problemer, utfordringer og dermed skape et kunnskapsforum som kan bidra til nye løsninger og produkter. Ettersom våre funn viser at geografiske klynger ikke alene har en positiv virkning for selskapers innovasjon eller lønnsomhet, vil møteplasser og nettverksbyggende tiltak som fremmer kunnskapsdeling ha positive effekter for selskaper som utveksler kunnskap i disse foraene.

Vi argumenterer derfor for at myndighetene må støtte, legge til rette for, og promotere slike tiltak. Også bedrifter og ledere må bygge opp og delta aktivt i slike initiativer for å skape et innovativt miljø som både kan samarbeide om prosjekter og klyngeutvikling, og samtidig opprettholde fornuftig og innovasjonsdrivende konkurranse.

Vår studie dokumenterer at det å samle relaterte bedrifter i næringsklynger alene ikke løser innovasjonsutfordringene vi står ovenfor. Fremtidens konkurransefortrinn og innovasjonskraft bygges først og fremst gjennom systematisk arbeid med foredling og deling av kunnskap. Dette er et ansvar både næringslivsledere og politikere må være seg bevisst.

 


[1] Dette er målt ved å se på hvor stor andel av selskapers omsetning som stammer fra innovative produkter, basert på svar avgitt i SSBs innovasjonsundersøkelse.

 
  • http://innovasjonnorge.no Pål Aslak Hungnes

    Hei

    Jeg har lest bloggen din med interesse, og inviterer deg herved til vårt seminar i Litteraturhuset den 9. juni kl 0830 om klynger. Vi ønsker debatt om klyngeinitiativene som element i fremtidens innovasjonspolitikk. Om du kunne forberede et kort innlegg i plenum der basert på dine funn, er det flott!

    Du vil finne mer om seminaret på våre Facebook-sider. Ring meg gjerne på telefon 951 11 401 om du ønsker mer info.

    Mvh
    Pål Aslak Hungnes
    Strategi og kommunikasjon
    Innovasjon Norge

  • http://chph.no Christopher Eikanger

    Hei Pål,

    Takk for tilbakemelding og invitasjon til Litteraturhuset. Jeg blir gjerne med på dette – blir spennende å diskutere disse temaene :-)

    Christopher

  • Pingback: Tre rapporter, jeg glæder mig til at læse… : post @ scriptum.dk